HydroCen internasjonal Miljødesign

Vannkraft i Tasmania og Norge vil dra nytte av hverandre

Tasmania har mange sjeldne og unike arter og vil gjøre tiltak for at de kan leve godt sammen med vannkraft i elver og innsjøer.

  Av: Ingeborg Palm Helland, forskningssjef i NINA og medlem i ledergruppa i HydroCen.

Derfor ble jeg invitert til å holde foredrag om arbeidet som gjøres i HydroCen og Norge innen miljø- og samfunnsforskning knytta til vannkraft.

Utveksle erfaring

Det er mange likheter mellom vannkraften i Norge og Tasmania, derfor er det stor interesse for utveksle erfaringer.

Også i Tasmania er det mange aldrende vannkraftanlegg som ble bygget tidlig på 1900-tallet, som man nå ønsker å ruste opp for en framtid med et mer komplekst energimarked og mer fleksibel kraftproduksjon.

Waddamana power station er gjort om til museum som forteller historien om hvordan vannkraftproduksjon startet på Tasmania tidlig på 1900-tallet. Foto: Ingeborg Palm Helland.

Etter foredraget på Hydro Tasmania sitt kontor i Hobart, fikk jeg muligheten til å bli med på en fantastisk tur rundt på Tasmania hvor jeg fikk se en rekke interessante vannkraftanlegg og miljøprosjekter, og møte mange personer som jobber med relevante temaer.

Eksport av vannkraft

Særlig er Hydro Tasmania interessert i resultatene fra CEDREN-prosjektet HydroBalance  som ble avsluttet i 2017, siden dette har likhetstrekk med det statlige prosjektet «Battery of the Nation» på Tasmania.

Hydro Tasmania er det største vannkraftselskapet på den australske øya. Med sine har 30 kraftverk og mer enn 50 dammer, er deres totale kapasitet på mer enn 2600 megawatt.

På samme måte som Norge undersøker mulighetene for å eksportere mer vannkraft med flere kabelforbindelser til Europa, jobber også myndighetene på Tasmania med å utrede mulighetene for å eksportere mer kraft til fastlands-Australia gjennom flere kabler.

Flere unike arter

Tasmania har flere endemiske arter, altså arter som ikke finnes andre steder i verden, derfor er også vannkraftprodusenten opptatt av å tilrettelegge for truede arter i sine elver og innsjøer.

Et eksempel på dette er det pågående prosjektet hvor man undersøker muligheten for å legge ut kunstig gytehabitat for de små fiskene kalt galaxias (en liten ferskvannsfisk som ligner litt på ørekyt), som finnes i noen av Hydro Tasmanias vannkraftmagasiner, for å sikre at de har vellykket reproduksjon også dersom vannstanden er lav i gyteperioden.


De voksne galaxia-fiskene passer på yngelen fra de er egg til de klekker, videoen viser flere voksne fisk i det kunstige gytesubstratet som er lagt ut. Foto: Ingeborg Palm Helland

Jobber med flere miljøløsninger

Hydro Tasmania jobber også med å utvikle toveis vandringsløsninger for ål. I dag har de vellykka oppvandringsløsninger for ål blant annet ved Trevallyn Dam, og planlegger nå og også utvikle en nedvandringsløsning for voksen fisk.

Trevallyn Dam er 33 meter høy og det er laget fisketrapp for ål som fungerer godt, nå planlegger de å også lage løsning for ål som vandrer nedover igjen.

Som i Norge er også rekreasjon langs regulerte vassdrag svært vanlig i Tasmania. Hydro Tasmania har derfor tett dialog med blant annet «Inland Fisheries Services» for å bidra til at forholdene for fritidsfiske er så gode som mulig.

Fiskerne fanger mye av de samme fiskeartene i Tasmania som her hjemme. Den viktigste arten for sportsfiskere der er brown trout, som faktisk er importert fra Europa og ikke en naturlig art for Tasmania.

I noen tilfeller slipper også vannkraftprodusenten ekstra vann til kayak-padlere for å tilrettelegge for rekreasjon.

Les mer om de ulike forskningsprosjektene i HydroCen her!

HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi og skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor

0 kommentarer på “Vannkraft i Tasmania og Norge vil dra nytte av hverandre

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: