HydroCen Miljødesign

Skal bruke demovassdrag til å forske bredt på miljødesign

HydroCen går inn med hele sin bredde for å forske på miljøkonsekvenser i innlandsvassdrag. I samarbeid med Statkraft og lokale krefter skal forskerne bruke Nea som demovassdrag for flere store forskningsprosjekt de neste åra.

Det kunne knappest vært en mer idyllisk dag for å starte et forskningsprosjekt. Trær og trønderlåner stråler i gjenskinnet av seg selv seg i de store vannspeilene i elva Nea i Trøndelag. Veien følger kurvene i elva, og campingturistene har stoppet for å ta bilder i morgensola.

— Slik vi ser det er dette vassdraget ideelt for å ta konseptet miljødesign ett steg videre, sier kraftverksjef i Statkraft Ove Berggård.

Elva er sterkt regulert med flere kraftverk.

Det er magasiner i toppen, og flere kraftverk nedover som produserer strøm når det er behov og i praksis bestemmer vannføringen som går ut i elva. I tillegg bor det folk langs hele elvestrekningen.

Ove Berggård og Torbjørn Forseth ved Nea
HydroCen samarbeider med Statkraft for å forske bredt på miljøløsninger i Nea-vassdraget i Trøndelag. Kraftverksjef Ove Berggård i Statkraft sammen med forsker Torbjørn Forseth. Foto: Juliet Landrø/HydroCen.

Bredere miljødesign

All vannkraft fører til endringer i vassdragene, målet med miljødesign er å finne ut hvordan vi kan produsere fornybar kraft, og samtidig sørge for å ta vare på miljøet i og rundt elva. Gjennom FME CEDREN utviklet forskerne konseptet miljødesign for laksevassdrag, nå skal metoden få et mye større omfang.

— Det fins mer enn laks i elvene, og det fins til og med mer enn fisk i elvene, sier leder for forskninga på miljødesign i HydroCen, Torbjørn Forseth.

Hydrologer, biologer og samfunnsforskere skal undersøke forholdene for ørret, bunndyr, økosystem og folk som ferdes i og ved elva.

IMG_1451.jpg
Representanter fra forskning, forvalting, vannkraftbransje og lokale interesser deltor på oppstatsmøtet for demovassdrag Nea. Foto: Juliet Landrø/HydroCen.

Forskerne skal også utvikle nye metoder for å kartlegge elver og vassdrag. Målet er å lage verktøy som forvaltning, kraftverksbransje og forskere kan bruke.

Miljødesign er litt som å gå til legen med vassdraget. Forskerne finner ut hva som er galt, stiller en diagnose og så prøver de å finne tiltak som gjør elva frisk igjen. Det kan for eksempel være hvordan man bruker vannet.

— Med kunnskap om når fisken eller naturen trenger mer eller mindre vann, kan kraftverket for eksempel bruke vannet smartere.
Det kan også være fysiske tiltak.

— Man kan for eksempel gjøre endringer i elva med gravemaskin, lage skjul til småfisk, legge ut gytegrus og lignende, sier Forseth.

Forskere i HydroCen på befaring i Nea
Forskerne Line Sundt-Hansen og Håkon Sundt på befaring på tiltaket elv-i-elv i Nea-vassdraget. Foto: Juliet Landrø/HydroCen

Fra estetikk til økologi

Mellom 1969 og 1990 ble det bygd hele 33 terskler i elva etter pålegg fra NVE. Målet var å skape et vannspeil i elva, og det var nok ikke så mye fokus på helheten i økologien i elva som det er nå. Etter en stor flom i 2011 ble flere terskler ødelagte og Statkraft ble bedt om å se nærmere på om tersklene faktisk sørger for godt miljø i elva, eller om det er bedre for ørret, bunndyr og folk at de blir endret eller fjernet.

— Det er såpass mange prosesser, pålegg og diskusjoner rundt Nea for tida, at vi ønsker å få på plass et godt faktagrunnlag, sier kraftverksjef Berggård.

Terskler-og-samfunnsforskere-Nea
Terskler flere steder i elva fører til store vannspeil langs hele Nea-vassdraget.  Foto: Juliet Landrø/HydroCen.

— Når vi er med på dette prosjektet er det både fordi vi syns det er spennende å være med på å utvikle miljødesign-konseptet videre, og fordi vi vil få konkrete resultater og kunnskap som er nyttig for oss, sier han.

Skal forske på turgåere

En stor del av utvidet miljødesign er også samfunnsforskningen.

— Her bor det folk nesten midt oppi elva. Det gjør det også interessant for samfunnsforskerne, sier Berggård.

De har allerede begynt feltarbeidet, og startet arbeidet med å gjøre intervjuer og undersøkelser blant folk i området.

Samfunnsforskerne-Margrete-Skår-og-Berit-Köhler.png
Samfunnsforskerne Margrete Skår og Berit Köhler skal undersøke turforlks forhold til aktivitet ved regulerte elver. Foto: Juliet Landrø/HydroCen.

— Det er gjort mange undersøkelser i USA om aktiviteter som rafting og fiske i regulerte elver, men det er ingen som har undersøkt hvordan turgåere forholder seg til slike elver, sier samfunnsforsker Margrete Skår.

Turgåing er nærmest Norges nasjonalinteresse, og over 90% av nordmenn sier at de går på tur.

— Vi tror at barnehager, skoler og enkeltindivider bruker slike områder aktivt, men fordi de har ikke noen interesseorganisasjon så vi vet foreløpig lite om deres bruk, interesser og ønsker for elvene, sier Skår.

Forsker lokalt for universelle metoder

Folk i nærmiljøet kommer til å merke forskerne både i, rundt og over elva med blant annet droner og fly som skanner elva med laser.

— Målet er å få til noen resultater som er konkrete for dette vassdraget, og hjelpe til med kunnskap og tiltak framover, sier prosjektleder Atle Harby.

— Vi samarbeider også internasjonalt med sterke fagmiljø som jobber med kartlegging av vassdrag med bruk av droner og satellitter.

— I tillegg er formålet med et demovassdrag å gå inn med hele bredden av kunnskapen vi har. Slik kan vi å utvikle miljødesign videre, og lage verktøy som flere kan bruke i andre vassdrag med kraftproduksjon og vassdrag, sier Harby.

Kontaktpersoner: Torbjørn Forseth & Atle Harby

0 comments on “Skal bruke demovassdrag til å forske bredt på miljødesign

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: