HydroCen Vannkraftkonstruksjoner

Framtidas geologer på lærerik tur til Nepal

Årets hovedekskursjon for tekniske geofag ved NTNU gikk til Nepal. Målet for turen var å få en innsikt i internasjonal anvendelse av tekniske geofag. Spesielt fokus ble rettet på vannkraftprosjekter, da dette er svært viktig for Nepal, skriver de i sitt reisebrev:

IMG_3375
Med på turen var 17 studenter, stipendiat Bibek Neupane, førsteamanusensis Krishna Kanta Panthi og professor Bjørn Nilsen.

Turen startet i Kathmandu (ca. 1400 m.o.h.) 18. mars. Her startet vi dagen med å utforske severdigheter og kulturen. Et av høydepunktene her var en felles tur til Bhaktapur Durbar Square, et torg med en rekke templer, salgsboder og utallige tilbedelsesidoler.

Her besøkte vi også en kunstskole der vi fikk se hvordan de laget malerier på bomullslerret kalt Thangkaer.

Det faglige opplegget ble innledet med en workshop om «tunneling and hydropower issues», arrangert av Nepal Society for Rock Mechanichs (NSRM), NTNU og NEA Engineering co. ltd.

Følgende foredrag ble holdt:

  • «Review and assessment on the shotcrete lined high pressure headrace tunnel at Upper Tamakoshi» – Krishna Panthi
  • «Stability of rock slopes and dam foundations» – Bjørn Nilsen
  • «Tunnel design, problems and remedies – Melamchi Diversion tunnel» – Pawan Shresta (NSRM)
  • «Betan Karuali PROR hydroelectric project», «Jagdulla Storage hydroelectric project», «Phukot Karuadi PROR hydroelectric project» og «Kiwathanka hydroelectric project» – NEA Engineering co. ltd.

Kathmandu-Pokhara

19. mars gikk turen videre mot Pokhara. På veien fikk vi se hvordan gabioner kan benyttes til å stabilisere skråninger i skredutsatte områder. Veinettet i Nepal er spesielt utsatt for skred under monsunen, noe som gjør at det går skred årlig. Sikringstiltak er derfor nødvendig.

Senere samme dag ble det gjort et besøk ved Marsyangi Power Plant, administrert av Nepal Electricity Authority. Kraftverket er på 69 MW fordelt på 3 Francis-turbiner. For å redusere slitasjen på turbinene, sedimenteres partikler i et sedimentasjonsbasseng. Slitasjen er spesielt stor under monsunen, da elvene er ekstra store, og derfor har større partikkeltransport. Vi besøkte dette sedimentasjonsbassenget som siste stopp for dagen.

inne i tunell

Pokhara – Tatopani

Påfølgende dag (20. mars) gikk turen videre mot Tatopani. Tatopani betyr «varmt vann» på nepali og er kjent for sine varme kilder. På veien til Tatopani besøkte vi kraftverket Modi Khola. Dette kraftverket produserer 20 MW. For øyeblikket er kraftverket ikke i drift på grunn av vedlikeholdsarbeider.

Dette gjorde at vi kunne ta en nærmere titt på turbiner og generatorer. Vi besøkte også kraftverkets tilløpstunnel. Her hadde de opplevd utfordringer tilknyttet vannlekkasje, skviseberg og generelt dårlig bergmassekvalitet.

vannlekkasje

Etter det faglige opplegget ble kvelden tilbragt i de varme kildene som de lokale mener er hellig og har spesielle egenskaper som overføring av hell og lykke.

Mistri Khola hydroelectric project

Et av turens høydepunkt var besøket ved Mistri Khola hydroelectric project (21. mars). Dette kraftverket vil ved ferdigstilling produsere 42 MW. Bibek var tidligere sterkt involvert i prosjektet som «resident engineer».

Vi fikk mulighet til å befare alle delene av dette prosjektet. Vi så demningen under konstruksjon, inntaket, de 2 sedimentasjonsbassengene, adkomsttunnel, tilløpstunnel, svingesjakt, rørgate og kraftstasjon.

På vei inn i tilløpstunnelen på Modi Khola hydroelectric project
På vei inn i tilløpstunnelen til Modi Khola-kraftverket

Tilløpstunnelen blir konstruert fra to sider; én fra nedstrøms- og én fra oppstrøms side. På begge stuffene(=det innerste punktet i en tunell) var det store utfordringer tilknyttet vannlekkasje, noe som gjorde at det ikke hadde vært framdrift på 2 måneder på den øvre stuffen. Vanninnlekkasjen var på 50 l/s på den øvre stuffen.

På den nedre stuffen hadde arbeidene stått stille de siste 4 dagene. Her var vanninnlekkasjen på 20 l/s. På grunn av topografiske forhold blir kraftstasjonen liggende over p, og en nedgravd rørgate på omtrent 1,5 km var under konstruksjon.

Alt i alt har vi hatt en fantastisk tur til Nepal. En stor takk rettes til Bjørn Nilsen, Krishna Panthi og Bibek Neupane. Vi setter veldig stor pris på at de ønsket å ta seg tid til å være med på en slik tur, samt at de la opp et svært lærerikt og spennende faglig opplegg. En spesiell takk må rettes til Krishna og Bibek. Takket være deres lokalkunnskap har turen gått uten store problemer, i tillegg til at de har lært oss utrolig mye om nepalsk kultur.

Til slutt rettes en stor takk til sponsorer. Uten deres støtte hadde ikke denne turen vært mulig.

Med vennlig hilsen,

Studentene som var med på hovedekskursjonen for tekniske geofag 2018:

geostudentene.jpg
Emilie Olsen Hauge, Stian Femanger Mathiassen, Eirik Nilsen, Ingrid Gulbrandsen, Håvard Barkved, Anders Bergum, Sverre Thoresen, Lise Tønset, Marte Maria Doeven Jermstad, Silje Marie Tinderholt, Lars Aaberg Stenvik, Martine Baklien, Ragna Torås Halseth, Vilde Naja Moi, Henrikke Børsum, Tuva Rooth, Charles Rutherford Ildstad

 

About HydroCen

HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi og skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor

0 comments on “Framtidas geologer på lærerik tur til Nepal

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: