HydroCen

Vil vannkrafta gjenvinne Europa?

Fornybar energi har blitt et skikkelig hett tema i Europa. Investeringene er i milliardklassen, omsetningen likeså og forventingene er skyhøye. Hva betyr det for den norske vannkrafta framover? 

Styggevatn Thomas Welte crop
Norge har omtrent 50% av Europas lagringskapasitet i vannmagasiner. Her er Styggevatn øverst i Jostedalen som er hovedmagasin for Jostedal kraftverk. (Foto Thomas Welte, SINTEF)

Norsk vannkraft i et Europeisk perspektiv var tema for diskusjonen HydroCen ledet i Brüssel i forbindelse med NTNUs alumnikonferanse.  Rundt 30 deltagere var med på work-shopen «Recharging Hydropower in Europe».

I dag er store deler av Europa avhengig av kull-, gass og atomkraft for å produsere strøm, men de siste åra har ny teknologi innen sol- og vindkraft ført til at flere land nå kan se for seg en fornybar framtid også på kort sikt.

Vannkraft er ikke nevnt

I tillegg har EU et rimelig hårete mål om å redusere klimagassutslippene sine med hele 80-95%.

Det betyr at man kan se nytt potensiale for vannkraft i Europa. Som den eneste fleksible fornybare energikilden har vannkraft en unik mulighet til å lage strøm når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

Derfor er det nærliggende å spørre seg hvorfor vannkraft ikke er nevnt med ett eneste ord i de store linjene i EUs planer for en fornybar framtid.

— Til tross for at vannkraft ikke er nevnt i overskriftene, så fins det muligheter for vannkraft i systemet, sa Dr. Thomas Schleker, i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon.

Han gikk gjennom noen av de konkrete delene i EU-kommisjonens planer som kan være relevant for vannkraftforskning.

— Det som også nevnes i strategien om vannkraftforskning er blant annet at man skal opprettholde aktiviteten rundt utfordringene i bransjen, og se på hvilke områder som kan optimaliseres.

Paneldebatt
Det var stort engasjement blant deltagerne under paneldiskusjonen mellom Dr.Thomas, Schleker (EU-kommisjonen), Mirjam Sick (Andritz Hydro) og Kjetil Lund (Statkraft). (Foto: Juliet Landrø)

Er vannkrafta fornybarnæringas sorte får?

Vannkrafta har vært en pålitelig strømkilde i over 100 år og regnes derfor ofte som konvensjonell teknologi – i samme bås som olje, kull og gass – i Europeisk sammenheng.

Siden vannkrafta er 100 % fornybar og evigvarende er det mange i bransjen som er litt ukomfortable med den klassifiseringen. Vannkraft utnytter også over 90 % prosent av den potensielle energien i vannet, mens for eksempel kull bare greier å utnytte 40% samtidig som det forurenser ekstremt mye mer.

Likevel har vannkrafta i mange år hatt en relativt lav anseelse i Europa og til dels også Norge. På grunn av de store konsekvensene kraftutbygginga kan ha på biologisk mangfold i vassdrag, innsjøer og elver gikk miljøbevegelsen til store protester på 70 og 80-tallet. De mest kjente er Mardøla og Altavassdraget, sistnevnte ble den siste store utbygginga i Norge.

— Men på grunn av økt fokus på klimaendringer, og stor innsats for å bevare det biologiske mangfoldet i vassdrag knyttet til vannkraft er folk i dag mer positive til bransjen, sa Kjetil Lund direktør for klima og myndighetskontakt iStatkraft i paneldiskusjonen etter foredragene.

— I Norge er nok folk mer positive til vannkraft enn i Europa, påpekte Mirjam Sick, forskning og utvikling i Andritz Hydro.

 Vanskelige tider for vannkraft i Europa

Det er ingen som ønsker å bygge ut flere av de store vassdragene i Norge, men når vi har gjort disse store investeringene er det også viktig å utnytte dem så godt som mulig. En mulighet som kan bidra til mer fornybar energi i hele Europa er å koordinere vannkrafta med sol og vind. Da kan man se for seg å bruke strøm fra vannkraft når mørket faller og vinden stilner, i stedet for kull og kjernekraft som i dag.

Men i dag er ikke det lønnsomt, forteller Sick.

— Vi ønsker å redusere CO2 og øke fornybarandelen, med det er vanskelige tider for vannkraft i Europa, sa Sick.

— Markedsprisene er lave, og i Sveits er det til og med enkelte kraftverk som går med underskudd. De økonomiske utregningene som ble gjort for 5-10 år siden har vist seg å være helt feil, og nå er vannkrafta under et enormt press.

Capture
Fra 1. november kan man se et eksempel på at Tyskland fortsatt er avhengig av en blanding av ulike strømkilder. Samtidig fikk folk i Frankrike og Storbritannia mesteparten av strømmen fra kjernekraft og fossile kilder denne dagen. Hvis Frankrike og Storbritannia faser ut kjernekraft og fossil-kraft produksjon etterlater de et enormt behov for fornybar energi i markedet.

Til tross for et utfordrende marked er Sick likevel positiv til ny forskning på feltet.

— Det er fra vanskelige tider at vi får de største innovasjonene, og selv små innovasjoner i vannkraft kan vise seg å få stor betydning.

—Vannkraft er en forutsetning for EUs grønne skifte

Forskerne i Hydrocen mener at vi kan få mye mer ut av den vannkrafta vi har. Spørsmålet er om det i det hele tatt er lønnsomt og ønskelig å produsere mer vannkraft.

I dag er det ikke det, men Europas -og verdens- mål om grønt skifte kommer til å kreve store forandringer i nær fremtid.

— Det er ikke én løsning som kommer til å være løsningen her. Den smarteste løsningen vi ser i dag er en kombinasjon av alle fornybarnæringene sammen, sa Kjetil Lund, i Statkraft.

Utviklingen i vind- og solteknologi har vært enorm de siste åra, og fortsatt er de langt fra å nå sitt potensiale. Sol og vindkraft kommer til å nå nye høyder i årene som kommer viser beregninger fra Statkraft, og da vil vannkrafta spille en sentral rolle.

For når vinden ikke blåser og sola ikke skinner, hvem skal levere strøm da? I dag er det kull-, gass- og atomkraftverk. Kanskje det heller burde være vannkraft?

— Jeg ser på vannkraft som en muliggjørende teknologi for annen fornybar energi, sa Sigrid Hjørnegård, direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

— Sol, vind og vann har ulik kapasitet, karakter og størrelse. Det skaper en god synergi og sammen gjør de hverandre sterkere.

kart
Norge har store deler av Europas vannmagasiner og vannkraftproduksjon.

Vannkraft har en unik lagringskapasitet, og gjennom forskninga i Hydrocen er planen å utvikle teknologi som også gjør at kraftverkene raskt kan stoppe og starte i takt med markedsbehovene og værforholdene som styrer vind-og solkraft.

Fysiske og politiske utfordringer

Kraftledninger til Europa er et omdiskutert tema i Norge, og et spørsmål fra salen gikk på akkurat det:

lund.jpg
Kjetil Lund i Statkraft snakket om vannkraftas rolle i Europa. (Foto Juliet Landrø)

«Hvis strømmen skal bli produsert over så store geografiske avstander, vind til havs, solceller spredt over alt og vannkraft i Norden og Alpene, hvordan skal den fraktes rundt i Europa?»

— En ting er behovet for fysisk infrastruktur, ledninger som frakter strømmen fra sted til sted, en annen ting er hvordan skal dette kartet se ut. Og man må funne ut hvordan vannkraft kan være mest mulig hjelpsom for å komplementere sol og vind, svarte Kjetil Lund i Statkraft.

Han påpekte også at selv om innovasjonspotensialet i vannkraft er mindre enn hos de nye teknologiene, så vil vannkraft representere en stor verdiskapende rolle når Europa skal kvitte seg med de fossile reserve-kraftverkene.

Hvis man skal ha en mulighet til å utnytte dette må man finne nye og innovative løsninger både innen turbinteknologi, generator og nettverk, markedsløsninger og ikke minst sørge for naturen i vassdraget består, noe som er en forutsetning for at folk skal ønske vannkrafta velkommen.

Kanskje vannkraft likevel burde bli et eget tema i EUs forskningsprogram, EERA?

About HydroCen

HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi og skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor

0 comments on “Vil vannkrafta gjenvinne Europa?

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: