Selv om de er eksperter på noe, vet ikke alle forskerne i HydroCen alt om alt innen vannkraft. Enda.

torbjørn2
Forsker Torbjørn Forseth i NINA (Norsk institutt for naturforskning) forsker på hvorfor fisk migrerer.

— Fisk migrerer.

— Å.

— I likhet med at vi reiser på jobb, til hytta, på familiebesøk og så videre, trenger også fisken å flytte på seg for å gjøre det den må i hverdagen.

—Hæ?!

—Akkurat som at du drar til Trondheim for å få landets beste vannkraftutdanning, drar laksen til havs for i feite seg opp og bli stor. Da er det jo litt dumt på bli drept av en turbin på veien.

Åja!!

Målet til HydroCen er å skape ny innovasjon i vannkraftsektoren. Siden hele vassdraget henger sammen – vannmagasin, tunneler, turbin, generator, fisk og biologisk mangfold og energimarkedet – skal HydroCen altså forske på alt.

Det betyr mange forskere som ikke har kjennskap til hverandres fagfelt, men som bør ha det. Derfor er det viktig med kunnskapsdeling internt blant forskerne, og det prøver HydroCen å få til ved å arrangere fagsamlinger to ganger i året. Her kan forskerne lære av hverandre og finne nye arenaer for samarbeid og tverrfaglig forskning.

Kraftverket fra A til Å

Det er en kunst å ta noe du kan veldig mye om, og så forklare det sånn at absolutt alle forstår. Og superpedagog Leif Lia, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, tok i bruk flere virkemidler for å sikre seg at alle hadde grunnsteinene på plass.

Han geleidet deltagerne gjennom kraftverket helt fra magasinet, over flomløpet, gjennom dammen, under inntaket, forbi de grove veggene i tilløpstunellen til det viktige sandfanget. Derfra gikk veien gjennom bekmørke svingekammer, ned bratte stålørør og til turbinen hvor vi kunne bøye hodet bakover og se opp mot generator og transformator.

Det er lett å tenke at et kraftverk er én ting, men Lia viste at et kraftverk er en sammensetning av alt man trenger for å produsere energi.

ole gunnar.jpg
Professor Ole Gunnar Dalhaug forklarer hvordan turbinen fungerer.

Kommunikasjon for sosial aksept

Hvorfor er det sånn at mange fortsatt trekker fram Mardøla-aksjonene og Alta-vassdraget i diskusjonene rundt norsk vannkraft, flere tiår etter konfliktene? Kan det være fordi vannkrafta har et kommunikasjonsproblem? Det spørsmålet stilte forsker Audun Ruud fra NINA, Norsk Institutt for Naturforskning.

Ruud påpekte viktigheten av at forskere tidlig snakker med både lokale interesser og vannkraftbransjen, for å unngå misforståelser og dårlig samarbeid.

Inn i krystallkula

Vannkrafta forsyner hele Norge med billig og fornybar vannkraft. Men hvordan kommer energimarkedet til å se ut i framtida? Hva skjer når de store europeiske landene slutter med kjernekraft, kull og gass og krever grønn energi? Da kan det nordiske og europeiske kraftmarkedet se helt annerledes ut.

Thomas Welte og Linn-Emilie Schäffer FRA SINTEF presenterte noen av metodene til det mange anser som HydroCens mest abstrakte tema.

linn.jpg
Det gikk opp et lys for mange da forsker Linn-Emilie Schäffer i SINTEF forklarte hvrfor og hvordan man kan lage verktøy for framtidig produksjonsplanlegging.

I motsetning til det fysiske feltarbeidet til Miljødesign, de tunge stålmodellene hos Turbin og generator, boring av bergprøver i Vannkraftkonstruksjoner foregår forskninga deres ved kontorpulten.

Målet er likevel tydelig. Å utvikle svært avanserte datamodeller som skal forutse helt reelle situasjoner i framtida.

Alle presentasjonene ble filmen og HydroCen har som mål å dele kunnskapen både med andre forskere, bransjen og folk som er interessert vannkraft.

About HydroCen

HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi og skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor

0 comments on “Å. Hæ?! Åja!!

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: