—Slutt på «silo-tenking»

Lagt ut av
WP-lederne2
God kommunikasjon: Arbeidspakkelederne diskuterer case under Fagutvalsmøte i september 2017. Fv Birger Mo, Leif Lia, Torbjørn Forseth og Arne Nysveen.

Kan kraft, fisk og friluftsliv operere i samme vassdrag? Hvordan vil restriksjoner i vannveien begrense kjøremønsteret til kraftverket? Hva kan man gjøre for å unngå sandskader på turbiner? Dette er bare noen av spørsmålensom kan besvares gjennom tverrfaglig samarbeid!

I et forskningssenter er den grunnleggende forskninga selvsagt det viktigste, men gjennom case kan vi også bidra med konkrete ting som kan være nyttig for kraftbransjen.

Gjennom samarbeid med bransjen i spesifikke vassdrag ønsker HydroCen  sette fokus på den styrken som ligger i å jobbe på tvers av faggrupper.

— Før var det mye mer «silotenking», både internt mellom instituttene og ut i selve vassdragene, sier Arne Nysveen, professor ved Institutt for elkraftteknikk på NTNU.

Turbin-rød-Lysebotn-foto-Arne Nysveen
Pelton-turbin: De som forsker på turbiner kan ha god nytte av å samarbeide med blant andre de som forsker på tuneller og vannveier.

Selv om alle var enige om at alt må fungere sammen, var det før i praksis tette skott mellom alle de ulike fagmiljøene. —Arne Nysveen.

Han leder arbeidspakke to i HydroCen, Turbin og generator.  De har sørget for at alle prosjektene har en stor grad av tverrfaglighet.

— Tidligere kunne man ha sett en situasjon der de som sprengte og bygde tuneller kjørte inn først og gjorde sin jobb, så kom Maskin og monterte turbin. Deretter kom elkraft-gjengen med generatoren, og så var det bare å håpe at alt passet sammen.

— Miljødesign ble bare gjort etter pålegg fra NVE.

Nå er det heldigvis slutt på slik tankegang, forteller Nysveen.

Samarbeid vil føre til innovasjon

I HydroCen er det satt i gang omfattende samarbeide på tvers av fag, forskere og de som daglig jobber i vassdrag og kraftmarkeder.

— Det er nettopp gjennom det vi skal skape de innovative løsningene  som vil få stor betydning for hvordan vi produserer vannkraft her i Norge – OG internasjonalt, sier senterleder for HydroCen Hege Brende.

12.-13. september er kraftbransje og forskere samlet for å styrke samarbeidet, og kanskje også finne nye arenaer for å løse utfordringer i vassdragene.

— Kraft, folk og fisk kan leve sammen

Torbjørn Forseth-Atle Harby-foto-PKfoto-5

Feltarbeid: Torbjørn Forseth (t.h) samler prøver i Stjørdalselva i Nord Trøndelag. Foto: PK Foto

De fleste forskningsprosjekter er allerede tilknyttet case i industrien, men flere er åpne for å skape nye kontakter. I arbeidspakke fire, Miljødesign, leter forskerne nå etter et helt nytt case.

— Akkurat nå har vi et ønske om å finne et vassdrag der vi kan vise at vi kan finne løsninger for hvordan kraft, laks, folk og friluftsliv kan leve godt i lag, sier seniorforsker og arbeidspakkeleder Torbjørn Forseth.

—Både samfunnsforskerne, biologene og ingeniørene jobber nå med kriterier for et  demovassdrag, og de  håper å finne et case ganske snart hvor de kan gjøre den konkrete forskninga.

— Selv et smalt problem kan skape generelle løsninger

Mens de de fleste prosjektene i HydroCen har ganske klare krav til case-arbeidet sitt, er Birger Mo i Marked og Tjenster åpen for det meste.

— De må bare ha et konkret problem som de enda ikke har løst. Nå er det for eksempel mye ny teknologi, det er mange potensielle nye markeder, og vi vil lage langsiktige verktøy som kan hjelpe folk å ta riktige beslutninger, sier Mo.

Forskerne i arbeidspakken til Mo ser verden gjennom tall på dataskjermen og kan for eksempel gjøre beregninger som kan bidra til å vise om et tiltak blir lønnsømt i framtida.

—  Målet er å lage verktøy som løser generelle problemer. Vi tenker at selv et relativt «smalt» problem, kan løses med et verktøy som er være såpass fleksibelt at det kan tilpasses problemer til mange i bransjen. Vi kan sammenligne det med en ligning hvor man bytter ut de ulike leddene med tall som passer til «ditt» vassdrag eller kraftverk, sier Mo.

Case styrker motivasjonen

Blant de som jobber med Vannkraftkonstruksjoner i HydroCen finner vi kanskje den største tilhengeren av å jobbe tett med industrien.

— Jeg mener at det er først når vi har et case at vi virkelig greier å jobbe tverrfaglig i hele senteret. Det er jo en stor utfordring i HydroCen slik det er bygd opp i ulike forskningspakker, men i case kommer alt sammen, sier Leif Lia, leder for arbeidspakke fire og professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Mange av de som sitter som arbeidspakkeledere og prosjektledere har, i likhet med Lia,  bakgrunn fra industrien.

— Personlig føler jeg at hvis det vi gjør ikke kan brukes av industrien etterpå, så er det nesten ikke noe poeng å jobbe med det. Da er det per definisjon forankret i bransjen, vi trenger ikke da etterpå å gå til industrien og spørre om det vi har funnet ut er relevant for dem, sier han.

Lia brenner for å undervise studentene sine, og mener case-arbeid også har stor betydninng for deres motivasjon.

— De har, i motsetning til oss, ikke erfaring fra industrien derfor er det en stor motivasjon å se at det de lager er en viktig del av av et stort system. Det er også god pedagogikk syns jeg.


NVE vassdragslav 09082017

Leif Lia fra arbeidspakken Vannkraftkonstruksjoner i diskusjon med NVE-sjef Per Sanderud under en omvisning i Vassdragslaboratoriet til NTNU.

Legg inn en kommentar